Informasjonsteknologiens historie i organisasjoner
Bedrifter begynner å benytte seg av automatiseringer og maskiner allerede før ankomst av datamaskiner, for eksempel på begynnelsen av 1900-tallet ble maskiner brukt til å organisere registeret gjennom bestilte kort og valgmekanismer, eller for å syntetisere informasjon og kontoer, som for eksempel Tabulering Regnskapsmaskiner.
International Business Machines, IBM, ble født nettopp i denne sektoren: de solgte først systemer for fakturering, som ble gjort tusenvis av ganger i måneden; det var derfor systemer for å produsere fakturaer, men ikke for administrasjon: det var ingen statistikk og det var ikke noe sted å lagre store volumer av gi.
A metà degli anni 30 e degli anni 40, tre gruppi di lavoro principali lavorano sui calcolatori elettronici programmabili: Alan Turing in Inghilterra, con l’obiettivo di realizzare un sistema di crittazione per scopi bellici, Konrad Zuse in Tyskland (da alcuni reputato il vero inventore del calcolatore elettronico) e John von Neumann con il team dell’ENIAC in America. Gli americani in particolare hanno avuto il merito, dopo la guerra, di vedere un ruolo dei calcolatori all’interno delle organizzazioni e di introdurli quindi in questi ambienti.
Konseptet med en programmerbar kalkulator går imidlertid før denne perioden: allerede på midten av 1800-tallet hadde Charles Babbage laget en mekanisk maskin for å utføre beregninger, "differensialmotoren". Denne maskinen ble imidlertid påvirket av mekaniske problemer og ble aldri bygget av Babbage (en produksjon i henhold til de originale designene ble fullført i 1991, Science Museum i London). Babbage designet senere den "analytiske motoren", en enda mer kompleks maskin, som brukte hullkort, og som var i stand til å programmeres etter ønske. Den hadde aritmetiske enheter, flytkontroll og minne: det var det første designet av en Turing-komplett datamaskin.
På slutten av 50-tallet ble det forstått at datamaskinen kunne brukes i næringsliv og offentlig administrasjon, hvis organisasjon led av de enorme mengder gi. På grunn av de høye kostnadene var det bare store organisasjoner og forskningssentre (som rom) og militæret som hadde råd til en datamaskin.
På 60-tallet kom informasjonsteknologien endelig inn i selskaper på en utbredt måte, også takket være rollen til IBM, som utviklet den første stormaskinen, System/360 (1964), designet for å ha en veldig bred spredning i mellomstore/store organisasjoner i den perioden .
In quell’epoca anche in Italia vi era una produzione di calcolatori elettronici per le organizzazioni, grazie ad Olivetti. Quest’azienda era composta da due gruppi di lavoro: a Pisa den konseptuelle og fysiske utformingen av maskinen ble utført, i Ivrea var det kommersielle senter for salg og interaksjon med kunden. Utviklingen av datamaskiner, i denne tiden, var en utfordring og et eventyr, siden det fremdeles ikke var noen utviklingsprosesser som garanterte etableringen av svært brukbare maskiner.
Over tid spredte disse teknologiene seg, og datamaskinen ble et middel til å administrere all kodifiserbar informasjon.
Sammenlignet med for 40 år siden har informasjonsteknologien endret seg mye i dag. Det har vært mange forbedringer i løpet av tiden med hullkort, men dessverre var det også uunngåelige problemer som følge av endringen som innovasjonen krevde. For øyeblikket, hver gang vi introduserer en endring, må vi håndtere eksisterende teknologier (arv), ofte dårlig dokumentert eller ikke dokumentert i det hele tatt, forutser integrasjoner og migreringstider, kollidere med motstanden til brukerne.
I bedriftsorganisasjonen er det et press mot kontinuerlig bruk av datamaskiner av forskjellige årsaker. De mest overbevisende er de enorme mengder gi å håndtere, ofte ustrukturert informasjon, og behovet for å utføre repeterende eller komplekse beregninger.
Del:
Finn ut mer fra Online Web Agency
Abonner for å motta de siste artiklene på e-post.
